Tilbud for psykologhjelp i Oslo

I Norge, og i resten av verden, er det helt vanlig å oppleve vanskelige perioder i livet. Gjør disse tunge periodene slik at det blir vanskelig å fungere optimalt i hverdagen, kan en psykolog være en mulig løsning. I Oslo finnes det flere tilbud til psykisk helsehjelp, dette inkluderer også blant annet gratis psykologhjelp.

Mange i Norge sliter psykisk

I Norge er det en svært stor andel av befolkningen som rammes av en psykisk lidelse eller psykisk helseplage i løpet av livet, antallet er så stort som nesten halvparten av den norske befolkningen. De vanligste formene for psykisk lidelse er depresjon og angst. Hvem det er som blir rammet av denne typen uhelse, er svært varierende og det er flere faktorer som spiller inn.

Blant annet vises psykiske helseproblemer seg særlig i grupper med lav inntekt og utdannelse. Alkoholisme er også tett knyttet opp til psykiske lidelser og plager. En annen faktor som også ofte forbindes med psykiske plager er lavt nivå av fysisk aktivitet.

De årsakene listet over er kun faktorer som kan resultere i psykiske helseplager, det er dermed ikke gitt at alle som opplever noen av punktene ovenfor vil utvikle en psykisk lidelse. Hva man reagerer på og hvor sterk reaksjonen blir er individuelt og vil variere fra person til person.

Psykiske helseplager blant barn og unge

Ifølge norsk helseinstitutt er psykiske plager og psykiske lidelser en av de alvorligste helseproblemene blant barn og unge, dermed er det også et av de viktigste problemene å ta tak i. Omtrent 7-8% av barn og unge mellom 3 og 18 år sliter med en psykisk helseplage som trenger behandling i form av psykisk helsehjelp.

Psykologhjelp i Oslo

I Oslo, og Norge generelt, har alle innbyggere som er bosatt i landet, rett på nødvendig med psykisk helsehjelp. Dette tilbudet er gratis og kan benyttes av alle over 16 år.

Oslo kommune har de siste årene satt økt fokus på psykisk helsehjelp og jobber kontinuerlig med å bedre tilbudet og kvaliteten av behandling. I tillegg legger også Oslo kommune særlig vekt på rask hjelp, slik at man får den hjelpen man trenger, når man trenger den.

Angst og depresjon

Angst og depresjon er to av de vanligste psykiske helseproblemene blant Norges befolkning. Stress og angst kan videreutvikle seg til andre og mer alvorlige psykiske lidelser, samt alvorlige helseproblemer.

En psykolog kan være et godt hjelpemiddel til å lære seg å håndtere stress og angst. Når det kommer til depresjon, kan dette også være en triggende årsak til flere psykiske lidelser, så vell som andre helseplager.

Tegn på depresjon kan være en overveldende følelse av hjelpeløshet og håpløshet. I tillegg er det vanlig å føle på en konstant følelse av utmattelse, samt redusert motivasjon.

Arbeidet til en psykolog

Hvilken behandling som kreves fra en psykolog vil naturligvis avhenge av hvilken psykisk lidelse pasienten sliter med, samt graden av plager. I korte trekk kan man si at det er psykologen sin oppgave å lytte til hva pasienten har å si, for å så finne en løsning på problemet. En vanlig behandlingsmåte for psykologer er samtaleterapi.

Hva er samtaleterapi

Det finnes flere ulike typer av samtaleterapi, og det blir ofte omtalt som «psykoterapi». Samtaleterapi går ut på å bruke samtale mellom pasient og psykolog som et verktøy til behandling av diverse psykiske lidelser. Det finnes som sagt flere metoder for samtaleterapi, men det er en felles enighet om det er særdeles viktig for psykiske lidelser slik som psykoser og bipolar lidelse.

Går man til samtaleterapi vil man som pasient snakke om alt mulig som man har i tankene og ting som virker belastende. Personen man snakker med kalles en psykoterapeut og disse kan ha forskjellig faglig bakgrunn, alt fra psykolog, lege, klinisk sosionom eller sykepleier.

Psykologer er kjent for å flittig bruke samtaleterapi som metode for behandling. Ofte varer en samtaleterapi-time i én time, og vanligvis har man mellom 1-3 timer i uken. Hvor mange timer i uken man besøker en psykolog eller lignende, vil så klart variere fra person til person og vil også avhenge av graden av alvorlighet.

Kombinasjon av flere metoder

Samtaleterapi handler om at man som individ skal klare å se sine egne opplevelser fra et mer helhetlig bilde og finne ut løsninger til hvordan man kan bedre hverdagen sin. Mange psykologer bruker ofte en kombinasjon er forskjellige metoder eller forskjellige typer samtaleterapi. Andre psykologer velger å benytte seg av mer strukturerte og tilpassede metoder.

To typer samtaleterapi

Til tross for at det finnes mange ulike typer samtaleterapi, er det spesielt to typer som er de mest vanlige å bruke; kognitiv terapi og psykodynamisk terapi. Til tross for at det er avgjørende forskjeller som skiller disse to behandlingsmetodene, er det også flere likhetstrekk ved begge to.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi blir også ofte omtalt som kognitiv atferdsterapi. Dette er en metode som er anbefalt personer som sliter med bipolar lidelse eller personer som sliter med psykose. Anbefalt mengde kognitiv terapi ligger på omtrent 15-20 timer, men dette kan også variere fra pasient til pasient.

Kognitiv terapi handler i hovedsak om å få pasienten til å forstå sammenhengen mellom egne tanker og følelser, og hvordan disse kan ha en påvirkning på hvilke symptomer man opplever og daglig funksjon.

For å ta et eksempel kan kognitiv terapi gå ut på å få en pasient som sliter med depresjon, til å se sammenhengen mellom depressive følelser og egne tanker om seg selv og sin opplevelse av verden. I tillegg til dette handler også kognitiv terapi om å forstå hvorfor man handler slik man gjør, for eksempel hvis man lider av angst og sliter med sosial kontakt.

Når en psykolog benytter kognitiv terapi som metode, vil han eller hun stille åpne spørsmål som bidrar til å utforske pasienten og dens tanker og følelser. Kognitiv terapi er også i stor grad preget av et tett samarbeid mellom psykolog og pasient. Det er heller ikke uvanlig at man får diverse skriftlige oppgaver og «hjemmelekser» av psykologen sin hvis man gjennomgår kognitiv terapi.

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi bruker for å få en bredere forståelse av erfaringene til mennesker som sliter med psykoselidelser i de periodene personen ikke er i psykotisk tilstand. Sammenlignet med kognitiv terapi, er det færre studer som viser at denne typen metode har god effekt, men allikevel ser vi at den kan være svært gunstig for enkelte.

En grunn til at kognitiv terapi har flere studier som kan vise til god effekt, sammenlignet med psykodynamisk, er at det er foretatt færre effektstudier av denne typen metode. I psykodynamisk terapi er det forholdet mellom pasient og dens næreste relasjoner som er i fokus under behandlingsprosessen. Dermed kan man si at samspillet pasienten har med sine nærmeste miljøer er svært viktig å kartlegge i denne typen samtaleterapi.

En psykolog har flere forskjellige typer teoretiske verktøy og metoder som kan bruker for å kartlegge dette. Denne formen for terapi setter pasientens evne til å regulere følelser og forstå vanskelige relasjoner, sentralt.

Målet med metoden er å øke pasientens egenforståelse, samt forstå sine egne «uheldige» sosiale mønstre. I tillegg er også et av målene med psykodynamisk terapi å gjøre at pasienten bedre evner å takle stress, samt gjøre det lettere for pasienten å forholde seg til de symptomene lidelsen forårsaker.