Forskjellige ridestiler og tilhørende rideklær

Vi vil i denne artikkelen ta en titt på de ulike ridestilene der ute, og hvilke typer rideklær som brukes for hver og en av dem. Deretter vil vi se på stilenes historie, baktanke og inspirasjon, noe som over tid har ledet til hvordan man i dag oppfører seg på hesteryggen.

Intensjonen er å gi hesteinteresserte en grundig og god gjennomgang av de vanligste typene ridning som finnes, slik at alle dem som er interessert i å begynne med ridning vet hvilke alternativer som finnes, og hvilke av dem som kan passe best for seg selv.

Etter å ha lest gjennom artikkelen, håper vi at rideentusiaster over hele Norge har fått en bedre oversikt over hva som finnes der ute, både når det gjelder rideklær, rideutstyr, og ulike former for ridning. Hvilken stil passer deg best?

Distanseridning krever holdbare og sterke rideklær

Distanseridning er ridning over lange distanser, med hensikt å prøve ut både hestens og rytterens utholdenhet over lange distanser. Distanseritt er vanligvis målt med tid, og deltakeren som bruker minst tid på distansen vinner. Denne grenen er tro det eller ei en av de vanskeligste både for hest og menneske, da det kreves at man opprettholder en viss hastighet over lange distanser i ujevnt terreng.

Distanseridning slik vi kjenner det i dag stammer opprinnelig fra USA, som flere andre hestesporter også gjør. Det er ikke utenkelig at sporten har sine røtter og hovedmotivasjon fra det tidlige 1900-tallet og før, fra den amerikanske ville vesten. Dette var en tid der man reiste over svært lange distanser med hesten sin, og hesten var helt grunnleggende for evnen til å komme seg frem.

Et distanseritt kan spenne over alt fra 30 til 160+ kilometer, og det finnes ulike fartsklasser som er påkrevd å opprettholde. I enkelte ritt må man holde hestens hastighet på mellom 8 og 15 kilometer per time, mens i andre ritt benytter man fri og ukontrollert fart.

Om man ser for seg et antrekk for distanseridning, så bør det ha egenskaper som kommer rytteren til gode. Det må ikke være for tungt å bære, men samtidig ha tilstrekkelig mulighet til å beskytte føreren i tilfelle hesten skulle falle, eller noe annet skulle gå galt.

Man bruker vanligvis hjelm, t-skjorte eller vanlig skjorte (noen ganger med beskyttelsesvest), gjerne spesielle tynne bukser som puster godt og har noe beskyttelse, samt ridestøvler som beskytter godt og ikke henger seg opp i salen. Det er opp til rytteren, samt reglene satt for rittet selv, i hvilken grad han/hun velger å beskytte seg selv, sammenliknet med hvor lett pustende antrekket er.

Westernstiler er den mest ikoniserte

Mange av de som så på og var fascinert av western filmer i vår oppvekst vil nok ha stor interesse for western-stilen. Western er en ridestil som for øvrig har sin opprinnelse i USA, men som faktisk ble inspirert av de spanske conquistadorene, da de ankom Amerika på sine erobringsreiser rundt verden.

Stilen utviklet seg etterhvert til å møte behovene til amerikanske cowboyer i den ville vesten. Cowboyer brukte hestene sine blant annet til å fange kyr med lasso, men en hånd på styrebåndet på hesten, og en hånd på lassoen, mens de ved hjelp av hesten sin etterhvert fikk kontroll på kyrene.

Som resultat ble en cowboy sin hest trent opp på en noe spesiell måte, da den måtte kunne reagere på kun veldig små kontrollerende bevegelser fra sin rytter, og faktisk i tillegg ha mulighet til å bruke eget instinkt for å komme nærmere kyrene rytteren prøvde å fange.

Western-stilen er uten tvil blant de mest populære og ikoniserte ridestilene opp gjennom tidene, om ikke den alt i alt mest populære der ute. Stilen består av en langarmet arbeidsskjorte, noen ganger med vest, dressjakke, og gjerne et tynt skjerf, samt dongeribukser, skinnstøvler, og selvfølgelig den legendariske cowboy-hatten.

Sprangridning krever fleksible rideklær

Den siste ridestilen vi skal ta en titt på her er sprangridning. Dette er virkelig en ridesport der hestens kapasitet for utholdenhet, energi, koordinasjon, mot, og styrke blir satt på prøve. Førerens kapasitet blir også satt på prøve i form av utholdenhet, balanse, og evne til kommunikasjon med hesten. Sporten stammer forøvrig fra England.

Rytterens oppgave er å inspirere hesten til å gjøre sitt beste over alle hindre, samt til å bevege seg med presisjon, nøyaktighet, forutsigbarhet, og massevis av eksplosiv energi. Det vil tross alt både rytter og hest trenge, skal de komme seg over hindrene som er satt opp på banen, da disse kan bli så høye som 160 centimeter!

Dette er vel og merke nivået som forventes av de som vil bli verdensmester. Hinderhøyden kan være så lav som 50 centimeter for dem som er nybegynnere, noe som de aller fleste hester med en viss atletisk kapasitet og relevant trening vil klare, forholdsvis uten stor påvirkning fra rytter.

Antrekket består ofte av en høyere grad av beskyttelse, sammenliknet med for eksempel distanseridning, da det i sprang er snakk om høyere fart og større risiko for skade. Gode ridestøvler må man selvfølgelig ha, i tillegg til en bevegelig bukse med noe beskyttelse, en godt beskyttende jakke, og selvfølgelig hjelm på hodet.